European Spice Association (ESA) ivaretar viktige interesser for industrien i forhold til EU, og organisasjonen får økende betydning. Lovgivningen blir stadig mer kompleks. For industrien er det avgjørende viktig med en aktør som kan forsøke å påvirke lovgiverne før lovene skrives.
Det er svenske Anders Mattsson, aktiv innen ESA, som sier dette. Han har rundt 30 års erfaring fra krydderbransjen, og redegjør her for ESAs rolle og ambisjoner innen krydderproduksjon. ESA ble dannet av nasjonale krydderorganisasjoner innen EU, samt noen ikke-EU-land, som Sveits og The Indian Spice Board, Aegean (Turkey) Exporters Association. Det er bare ti av 27 EU-land som er medlemmer. Hovedårsaken til dette er at det ikke finnes nasjonale krydderorganisasjoner i landene som står utenfor. Selvstendige firmaer kan ikke bli medlem av ESA, men de kan arbeide aktivt innen organisasjonen.
ESA er ”talerøret” til The European Spice and Seasoning Industry. Vi representerer, beskytter og markedsfører aktivt industrien, spesielt i forhold til EU-kommisjonen og Europaparlamentet. Dette er et svært viktig arbeid. Lovgivningen for krydder- og smakstilsetningsindustrien er blitt mer og mer kompleks. Hvis vi har en sterk organisasjon i Brussel, kan vi påvirke lovgiverne før loven blir skrevet og gjøre den mer fornuftig. På den måten kan vi spare mye mer for vår industri på lang sikt enn det vi betaler i årlige avgifter, forteller Anders Mattsson, som har arbeidet i ESA siden starten midt på 80-tallet.
Endre struktur?
Mattsson påpeker at dagens struktur har noen ulemper. Han mener ESA i enda større grad kunne vært til stede i Brussel, hvor all lovgivning innen EU blir bestemt.
– Når bare 10 av i alt 27 land er medlemmer, samtidig som bare en håndfull krydderfirmaer er aktive, gjør det oss litt sårbare. Hadde vi vært flere, kunne vi blitt lyttet til i større grad, sier han.
Videre har ESA begrenset budsjett og svært få reserver. Det er viktig at dette blir grepet fatt i rimelig raskt. Derfor ble det bestemt på ESAs høstmøte i 2005 å danne en komité som skulle finne et alternativ til den eksisterende organisasjonen. Ett av spørsmålene som naturlig vil bli belyst, er: ”Skal ESA endre sin struktur, og i tilfelle hvordan?”
Økonomisk støtte
– Nøkkelen her kan være økonomiske forhold. En forandring vil koste 200.000-400.000 euro årlig. Den eneste måten å få inn en slik sum, vil være å involvere de mange hundre krydderfirmaene i Europa, samt andre firmaer som er knyttet til vår virksomhet og be om økonomisk støtte. Det dreier seg om cirka 250 euro for mindre firmaer og opptil et par tusen euro for større virksomheter, sier Mattsson. Han tror en slik løsning vil ha stor positiv betydning for europeiske krydderaktører, men understreker at det vil ta tid å gjennomføre endringer i ESA.
Tysk sekretariat
Den eldste av krydderorganisasjonene er The American Spice Trade Association (ASTA) som feirer hundreårsjubileum i 2007. ASTA har ikke bare medlemmer fra USA, men også en stor gruppe internasjonale medlemmer. Tidlig på 80-tallet ble det, inspirert av ASTA, vurdert å skape en tilsvarende organisasjon for europeiske aktører. Utgangspunktet var behovet for å forholde seg mer samlet og offensivt til signalene fra EU-hovedstaden om en mer kompleks lovgivning. ESAs posisjon og rolle på vegne av næringen og aktørene er i dag samstemt positiv. I dag er det den tyske krydderorganisasjonen som er vertskap og ansvarlig for ESA-sekretariatet. Daglige arbeidsoppgaver, som å holde seg løpende oppdatert, lobbyvirksomhet i Brussel etc., blir utført av sekretariatet. Det gjennomføres to årlige møter, ett om våren og ett om høsten, hvor også kommersielle aktører kan stille med utsendinger. ESA omfatter også to komiteer som fungerer uavhengig av sekretariatet.
Viktig forskning
Teknisk komitè arbeider med tekniske spørsmål som ESAs kvalitetskriterier og BAP (Biological Active Principals). Sistnevnte er krydderingredienser som blir brukt i konsentrert form av smakstilsetningsindustrien. Disse konsentratene kan bare brukes i begrenset omgang, fordi det er fare for at de kan påvirke naturkrydderne som også inneholder BAP.
ESA har foretatt en studie til mer enn 150.000 euro på Methylchavicol (som finnes som BAP i Estragon og Basilikum) og forholdet til kreftfare. Dette er en uhyre interessant studie med funn som det vil bli arbeidet videre med. ESAs ambisjon er å arbeide aktivt med å iverksette lignende studier i tiden som kommer. Dette er viktige bakgrunnsdata i arbeidet med å moderere en lovgivning som vil legge begrensninger på krydderindustrien – til høye kostnader.
Felles dokumenter
Product Information Standard Committee (PIS) ble innstiftet ganske nylig. Målet er å arbeide for å standardisere visse dokumenter som blir brukt i industrien, som analysesertifikat, produktspesifikasjon og produktinformasjon.
– Det kreves en utrolig mengde dokumentasjon i krydder- og smakstilsetningsindustrien fra leverandørene i opprinnelseslandet, via krydderfirmaer i EU og fram til sluttkunden. I dag har hvert enkelt firma i distribusjonskjeden egne oppsett. Blir dette standardisert og tatt i bruk av storparten av krydderselskapene, så ville masse penger og arbeid vært spart, sier Mattsson. Han forteller at målet er å presentere et forslag til diskusjon på neste styremøte, som arrangeres i Edinburgh nå i juni.